Vintermørke dager

Vinteren er så uendelig lang. Det føles hvertfall sånn når jeg uke etter uke pakker meg inn i min uformelige vinterjakke. Men så er det jo rart med det. Hver vinter lurer vi på hvordan vi har overlevd forrige vinter og holder på å fryse oss forderva, men så blir vi jo herdet etter en stund. Og minus 5 føles ut som vår når vi har hatt to uker med minus 15. For det er som med så mye annet som kan være strevsomt. Vi kommer oss igjennom det, og vi blir tykkhudet og herdet etter en stund. Det gjelder bare å ikke gjemme seg. Sånn som fjøskatten Mons som bor på museet jeg jobber på. Han liker å ligge i høyet med poten over ansiktet og flykte fra de besøkende. Jeg forstår han. Det er fristende å gjemme seg i blant, men det må ikke bli for ofte. I et tidligere innlegg skrev jeg om at jeg vil bekjempe vintermørket, og det har jeg tenkt å fortsette med. Gå ut selv om det er mørkt og kaldt, på kafe, teater og kino. For litt vær og vind kan ikke skade. 

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s