Om å være brevvenn

Da jeg var liten var jeg medlem av «Pennyklubben». En klubb for hesteinteresserte. Hver måned fikk vi en pakke i posten med et par bøker, en ting og bladet «Pennyposten». I bladet var det leserbrev og annonser der folk ønsket seg brevvenner. Jeg satte inn en annonse og ønsket det samme. Responsen var stor, og det tok lang tid å velge ut hvem jeg ville skrive med. Men så fant jeg ei som hadde en del av de samme interessene som meg og som var like glad i å skive brev. Og vi skriver enda. 18 år senere. Og det ser ikke ut til at vi skal slutte med det første. Og for snart to år siden begynte jeg også å skrive med ei venninne som bor langt unna. Det er utrolig koselig:)

Det å skrive et godt, gammeldags brev en utrolig hyggelig ting å gjøre. E-post blir liksom ikke det samme. Å ha brevet foran seg med håndskrift på er så personlig og fint. Og gleden over å finne et mellom regninger og reklame er utrolig hyggelig:) Så er det en ro i det. Ta seg tid til å skrive litt, og kanskje pynte brevet og konvolutten med tegninger eller annet fint.

God helg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s