planlagt året med både musikk og teater, skrevet nye låter, undervist i teater, vært på strikkekveld i den nye strikkeklubben, skrevet og mottatt mange brev, hatt både rolige og hektiske dager.
Det er endelig fredag, og huskelisten minsker. Ganske snart skal jeg gå fra hjemmekontoret og ut i regnet. Ha en god helg!
Det regner, men det gjør ikke noe. Jeg har kreative prosjekter på gang. Tester ut nye musikksjangre. Spiller inn, øver, improviserer og skriver. Parallelt skaper jeg ting av tekstil, perler og maler. For februar kan bli en kreativ måned. En sakte overgang til våren. Hvis jeg vil eller er inspirert nok. Så jeg prøver, og henter inspirasjon fra instagram og pinterest. Der finnes det et hav av inspirerende bilder. Ting man kan lage, linker videre og videre innover i det kreative univers. Det virker som en utømmelig kilde for kreative sjeler. Så er det mandag. En ny start. Mer inspirerende enn det kan det vel ikke bli.
Skrivesperren har løsna! Og jeg vet hvorfor. Vi er inne i februar. Det er helt merkelig. Hvert år så går det sakte med låtskriving på senhøsten og tidlig vinter, men så løsner det i begynnelsen av februar. Takk og lov. Jeg blir alltid litt bekymra for hvor lenge inspirasjonen skal være borte. Men nå har det ordna seg.
Det er herlig å ha et nytt instrument med mange fine lyder i. Opplevelsen av det å skrive låter blir en helt annen. Det har så utrolig mye å si. Mer enn jeg kunne ane før jeg investerte i en Nord electro. Så nå er det bare å bruke så mye tid som mulig til å skrive og spille piano.
I helga solgte jeg forresten det gamle pianoet. Det var litt rart, men godt å vite at nå skal det hjem til en famile som kommer til å få masse glede av det. Håper det gir dem like mange fine stunder som jeg har hatt.
«Ny» pianokrakk med sjel.
Tidligere denne uka gikk jeg til innkjøp av en teiprull. Og det var ikke mer som skulle til. Jeg ble skikkelig fornøyd. En bitte liten ting som en teiprull kan skape glede. Merkelig, men veldig fint å tenke på. Men musikk er det som gleder meg mest. En låt kan ta meg med opp, få meg til å drømme og ville noe. Det er fantastisk og helt utrolig hvor mye det betyr. Det gir glede å lage musikk også, men nå er det en stund siden sist jeg komponerte noe. Vintermånedene gjør meg trøtt og uopplagt, så jeg finner det vanskelig å være kreativ da. Men nå er det snart februar, og da vet jeg at det blir enklere å komponere. Det er alltid spennende å lage noe nytt, for jeg vet ikke hvordan det blir til slutt.
Siden jeg har skrivetørke bruker jeg tid på å eksperimentere med rytmer og lyder på pianoet mitt. Det gjør jeg for å prøve å trigge inspirasjonen og kreativiteten, og for å leke. Selv om det ikke blir til noe, så tror jeg det er viktig å leke seg frem til mål. Blir låtskriving for teknisk eller gjennomtenkt, så forsvinner gleden.
Jeg savner mer lek i hverdagen. Jeg får leke masse på jobb, men ellers er det lite lek. Voksenlivet er ofte så alvorlig. Det er så mange ting vi må tenke på og ta stilling til, og gleden som vi har som barn blir vanskeligere å finne tilbake til etter som årene går. Jeg husker at jeg som barn ble i lykkerus av et par nye sokker. Hadde de striper eller prikker, så kunne det gjøre meg glad resten av dagen. Jeg kunne sitte og beundre sokkene og føle meg kjempefin. Det er ikke akkurat slik det er i dag, men ikke så langt unna hvis jeg virkelig kjenner etter. Jeg savner den barnlige gleden over de små tingene. Jeg vil at vi skal leke mer. Det tror jeg hjelper. Løpe istedet for å gå, base i snøen eller bare løpe etter hverandre opp trapper. Er du med? Hilsen barnlig voksen.
I går skrev jeg en ny låt. For meg er låtskriving en prosess som jeg virkelig elsker. Av og til bare setter jeg meg ned ved pianoet og snekrer sammen noe, og så blir det sånn som det blir. Mens andre ganger kan jeg gå i mange dager å kjenne på en inspirasjon eller en gjennomtrengende følelse i kroppen. Og da er det bare å finne det rette tidspunktet til å få en stund ved pianoet eller et annet instrument. Jeg liker å komponere på piano best. Tangentene bare ligger der med alle sine toner og venter på at jeg skal sette dem sammen.
Jeg tror låtskriving er nesten det samme som romanskriving. Handlingen og teksten har man inni seg og det er bare et tidsspørsmål før det kommer ned på papiret. Noen ganger må man slite og streve for å komme frem til noe, mens andre ganger bare kommer det som regn fra klar himmel.
Etter 3 1/2 år med låtskriving synes jeg det fortsatt er rare greier. Før forstod jeg ikke hvordan folk klarte det, men plutselig var jeg også en låtskiver. Og det hele startet med at en venn av meg hadde en dårlig dag og jeg bare måtte skrive en låt om det. Ikke kunne jeg spille noe særlig gitar, men det ble en gitarlåt for det. Det er dette som er så magisk med musikk. Jeg tror vi har den inne i oss. Det er bare det å få den ut som kan være vanskelig. Jeg er så heldig at jeg noen ganger klarer det. Men jeg vet ikke helt hvordan…
Ingvild og musikken 